Fra instant return til nå gjelder det til eksamen

Jeg er en ekte teknologi entusiast og faller vel neppe inn i kategorien mamma'er som teknisk ukeblad hevdet hindret iallefall jenter til å bli teknologi interessert ved å holde tilbake.  Hos oss har det nok vært motsatt, det er min kjære mann som synes jeg er alt for liberal med spill av ulike typer, spill konsoller (ja vi har alle 3 typene) og ikke orker å holde avtalt tidsforbruk.  Og, ja min kloke mann har rett.  Ikke fordi jeg synes det er så fantastisk morsomt å spille selv, med unntak av enkle spill som angry birds, eller nå Nidar siste Laban Rockere (sjekk selv: http://salterockere.laban.no/), hvor jeg alltid endre opp med tenners gnissel og elendige resultater, men lærer noe nytt hver gang.  Men, med to gutter under 18 blir det mye spill tid her i huset og mye mas fra oss om de har holdt avtalene. Leste i helgen at jeg var en typisk tiger-mamma. Vår avtale er maks. 2timer på hverdager og 3 timer pr.dag i helgen og ikke noen mulighet for akkumelering av tid. Forusetning at de skal skrive ned i en tidsbok, dersom ikke så blir det spill fritt en dag.  Og akk ja, hvor mange ganger har ikke boken vært fylt ut, når vi kommer hjem fra jobb.  Har det blitt spill fritt dagen etter, vel tja. Hvorfor ? Søte smil, og Mamma jeg skal skjerpe meg altså eller Mamma jeg dekker bordet jeg osv.  Så, alt i alt, har jeg oversett og tenkt at så lenge de spiller fotball, får karakterer nærmere 5 og 6 enn 4 så bekymrer jeg meg kanskje unødvendig.  Og, ja på mange måter tror jeg dette er rett, men i forrige uke møtte jeg veggen med min logikk.  Eldste mann har avsluttende mattematikk i neste uke, og han fortsatte å spille. Forsiktig spurte jeg om lese planer, og litt difuse svar kom tilbake.  Resultat som det alltid blir; jeg eksploderte og sa jeg var trist over han ikke nå i noen få dager kunne prioritere å lese og ikke minst legge en plan. Sint slo jeg av Playstation 4 minutter før den omgangen var slutt. Min herlige eldste sønn forstod ikke at 4 minutter kunne spille noe rolle. Sint og varm forklaret jeg at det ikke var de 4 minuttene men prinsippene.  Ja, slik holdt vi det gående ganske lenge, og kom frem til en enighet om at nå var det ekstrajobb, fotball og matematikk som gjaldt.  Nå er vi halveis i planen, og til tross for at spillet må stoppes hver dag, har han faktisk tatt seg sammen og leser ganske strukturert og etter plan.  Så kommer refleksjonen til slutt; for en 17 åring forstår jeg at det er tøft å velge vekk løpende tilbakemeldling om hvor god du er, sosial omgang med venner i en verden du behersker til fordel for å lese i ensomhet, skrive oppgaver fra gamle eksamener og spørre om hjelp.  Hadde det vært rett av meg som mamma og etterspurt mer av dette fra skolen, eller skulle skolen utviklet seg mer i denne retning eller er det godt at det er så store forskjeller ?  Jeg har ikke svarene, bare akkurat nå noen observasjoner som jeg skal fundere over.  Ha en fin eksamens forberedelse uke enten du går i skolen eller har barn i skolen som må lese.

Digital Agenda and a Gender Action Plan, EU is taken action

With a passion for women and technology, I have learned to respect our politicans and their sense of urgency to change established patterns.  Right now I am preparing a workshop for the digital agenda in Brusselex on the 16th to the 17th of june, all put to the agenda by Nelly Kroes. She is pin poiting the fact that without women in the discussions, it is hard to get the right influence on what we need to get more women into the field.  We also have the same situation here in Norway with our present ICT-minster with extensive experience from the ICT-industry.

Then closing today's work I loose my optimistic perspective again. I have spent the late afternoon planning for an innovation workshop and seminar under the Oslo Innovation Week in October, and even I could hardly come up with more than one women to put on the agenda.  Drifting into my fingers is a conversation I had with one of my female collegueas the other day, pointing out to her her great sucess and urging her to go for a promotion. Her reply made me loose my faith in the industry; if they do not see me I do not want to take the trouble of telling them.

 And she is right but also wrong, and then I understand her very well. How long do we have to be double as good ? And I will support Mrs. Kroes and other politicans in their gender perspective on the politics in ICT, because they are representing a soft but forceful way to open the eyes and reducing the double so good demand on all you brilliant girls out there.